Pol Pots terrorregime 1975-1979

 

I S-21, tortursenter og fengsel under Pol Pot, i dag museum, kan en lese at 3.14 millioner mennesker ble drept eller forsvant på de snaut fire årene, fra april 1975 til januar 1979, som Pol Pot og hans ”brødre” regjerte i Kambodsja. Andre tall varierer fra 1.3 millioner til 1.8 millioner. Dette i en befolkning som i 1999 utgjorde 11.626.520 personer. Dvs. at mer enn 11% av befolkningen ble utryddet i løpet av fire år. Dette ville tilsvare ca. 500.000 mennesker i Norge. Noen mener at så mye som en fjerdedel av den daværende befolkningen ble utryddet i Pol Pot perioden.

Landet er på 180.958 kvadrat km. og  inntekt pr innbygger i 1999 var 705 dollar. 90% er Khmer, 5% vietnamesere og 1% er kinesere. 95 % er budister.  De har sitt eget skriftspråk. Dette tyder på at Kambodsja er et homogent land både mht. etnisitet og religion.  Hvordan kunne de fredelige og vennlige kambodsjanere drepe så mange av sine landsmenn på så kort tid?

 

Situasjonen.

Krigen i Vietnam, som sluttet  30.04.1975, berørte også Kambodsja. Forgjengeren til Pol Pot, Lon Nol, var heller ikke populær og det var lett å støtte alternativer. Få ante hva som ville følge. Det er fristende å minnes Tyskland like før Hitler grep makta, med massearbeidsløshet og fattigdom. Dette bante veien for Hitler.

I april 1975 grep Khmer Rouge makta. De beordret, uten forklaring, omtrent alle som bodde i byer ut på landet. Penger ble avskaffet, fabrikker, markeder og skoler stengt og religion ble forbudt. Alle skulle ut på landet for å dyrke ris.  En tok i stor grad livet av lærere og andre med utdanning.

I ettertid kom det fram at Kambodsjas kommunistparti, som opererte i det skjulte, sto bak. Partiet ble ledet av en tidligere skolelærer kjent under pseudonymet Pol Pot. Flere andre ledende personer i partiet hadde også vært lærere og noen hadde hatt stipend  og studert i Frankrike.

Vietnam satte en stopper for Pol Pots terrorregime da de invaderte Phnom Phen, hovedstaden,  i januar 1979, men Khmer Rouge fortsatte med geriljakrig fram til 1998 fra baser i nord og på grensen til Thailand. Pol Pot døde av sykdom i april 1998. Han ble aldri stilt for noen domstol.. I dag diskuterer en om sentrale personer fra Pol Pots regime skal stilles for retten. En ting som gjør dette vanskelig er at flere av dagens ledere var med i Khmer Rouge. Hun Sen, dagen statsminister, var også med i Khmer Rouge, men flyktet til Vietnam i 1977.

 

Ideologien

Modellen som Pol Pot og hans kolleger syntes å følge eller være inspirert av var The History of the Communist Party of the Soviet Union fra 1939, men de synes også influert av Maos form for kommunisme. Pol Pot roste offisielt Maos skrifter ved en minnehøytidelighet over han i Phnom Phen 18.08.1976. En form for nasjonalisme kan også sies å ha vært et element i ideologien. Et syn som Chandler (1999) tillegger vekt for å forklare det som skjedde er; ”..the Cambodian revolution, far from being Marxist-Leninist, can best be describe as a prolonged and largely uncontrollable outburst of peasant anger”  Dette argumentet er forstålig ut i fra den store klasseforskjellen det var i Kambodsja.

 

Tortur og ”tilståelser”

Pol Pot, ”bror nr. 1”, og hans topplederne synes å tro at fiender fantes overalt. S-21 kan sees som en konsekvens av denne paranoide holdningen.  Fangene i S-21 ble tvungen til å tilstå selv om de ikke hadde gjort noe. ”Logikken” var at hadde de blitt arrestert måtte de ha gjort noe og måtte ha noe å tilstå. De fleste skrev ”tilståelser” for å slippe mer tortur eller ut i fra en slags skyldfølelse..  I S-21 ble de totalt isolert  og svært få slapp levende ut.  Stedet var en total institusjon i den betydning sosiologen Geoffman bruker begrepet. Tilståelsene minner om de som fremkom ved Moskva prosessene i 1930 åra.

 

Menneskene og kulturen

Hva salgs mennesker er kambodsjanere? Som turist vil en oppleve menneskene i Kambodsja som vennlige og fredelige. Det er i dag lite vold der til tross for at det finnes mange våpen blant befolkningen. Men det er også mennesker som er vant med å gjøre det de blir fortalt. Ytringsfriheten er begrenset og folk er forsiktige med politiske ytringer. I forbindelse med kommunevalget 03.02.2002 ble 20-30 politiske opponenter til Hun Sen, i dag Kambodsja sterke mann, drept. Men det var et slags valg hvor noen av opposisjonspartiene fikk inn kandidater.

S-21, som lå i hovedstaden Phnom Phen, ble ledet av, en tidligere lærer med pseudonymet Duch. Mange av forhørslederne hadde også vært lærere. De som ledet senteret var vant med respekt og lydighet som en ikke satte noe spørsmål ved. Dessuten betraktet en de som ble arrestert og brakt til S-21 som ”fiender av folket”, mennesker en ikke behøvde å respektere.

En minnes Hitlers karakterisering av jøder som ”untermennsch” og betegnelsen ”terrorist” som brukes av mange regimer når en vil gjøre motstanderen til et vesen  som ikke fortjener sympati, respekt eller medlidenhet. De som jobbet i S-21 risikerte selv å bli arrestert og drept om de ikke fulgte ordrene.

 

Forklaringer

David Chandler (1999) i boka ”Voices from S-21  nevner to kjente psykologiske eksperimenter for å finne en form for forklaring på disse grusomme handlinger. I Zimbardos fengselseksperiment i 1971, med studenter fra Standford, fikk studentene roller som fangevoktere og innsatte. Eksperimentet måtte stoppes fordi ”fangevokterne” misbrukte sin tildelte makt. I Milgrams eksperimenter i California var de fleste villig til å gi elektriske støt til en forsøksperson under påtrykk av overordnet. En kan si at poenget med dette er å si at slike grusomme handlinger mot medmennesker kan utføres av de fleste i gitte situasjoner.

I  S-21 brukte de 10-15 åringer som fangevoktere, og de kunne være de mest brutale.

”Young males are really the most dangerous people on the planet, because they easily respond to authority and they want approval.” Chandler (1999)  s. 34.

 

Dagens Kambodsja.

Æren for at S-21 ble et museum kan tilskrives Mai Lam, en vietnamesisk oberst som snakket Khmer, Kambodsjas språk, flytende. Han står også bak et minnesmerke, ”memorial stupa”, ved Choeung Ek killing field ca. 15 km vest for Phnom Phen. I et glasstårn kan en se hodeskaller stablet oppå hverandre.

Til tross for den traumatiske situasjonen Kambodsja har vært gjennom synes landet nå inne i en positiv utvikling. Turistene strømmer til og  nye hoteller bygges i rakt tempo. Veier og gater har fremdeles en dårlig standard, men Phnom Phen har en flott beliggenhet ved den mektige Mekongfloden.  Siem Reap, byen ved Angor Wat, har åpnet en internasjonal flyplass, men kan også nåes med hurtigbåt, 5-6 timer, fra Phnom Phen. Restaureringsarbeid pågår i Angor Wat, bl.a. med penger fra Japan og Frankrike. Men en ser mye fattigdom og mange mennesker som hinker rundt på et bein. Kambodsja er et av de land i verden med størst tetthet av landminer.

 

Konklusjoner.

Makt- og profittbegjær kan legge grunnlaget for å destabilisere et samfunn. En kan se det slik at amerikanernes krigføring i Vietnam banet veien for Pol Pot fordi deler av Kambodsja også ble krigsskueplass. I en befolkning som er vant med å adlyde fikk dette katastrofale følger. Når først en maktglad person, som Pol Pot, med en fanatisk ideologi og paranoide holdninger fikk makta, fikk det tragiske følger for befolkningen.  En velutdannet befolkning og stor grad av ytringsfrihet er kanskje de to viktigste faktorer for å hindre en gjentagelse av Pol Pots terrorregime.

Referanser

Chandler, David (1999) Voices from S-21. Regents of the University of California.

ISBN 974-7551-15-2

Bilder fra Choeung Ek, minnesmerke over The Killing Fields http://home.att.net/~icm.gsm/humans.htm  http://www.btinternet.com/~andy.brouwer/choeunge.htm http://asiafoto.com/cambodia/killing_fields.htm

Om Hun Sen, dagen sterke mann i Kambodsja

For two years Mr. Hun Sen remained based in what the Khmer Rouge called the Eastern Zone, bordering Vietnam, reaching the modest rank of deputy commander of a regiment. Thousands of party followers in the zone were liquidated, as near-paranoid Khmer Rouge leaders searched for "traitors" within their ranks to blame for the regime's failures.

Mr. Hun Sen has said he decided to oppose the Khmer Rouge as early as late 1975, as he saw Cambodian society being destroyed. But he was forced to wait because his health was poor, and as most people lived in fear and attempted uprisings were regularly smashed. According to Belgian author and historian Raoul Jennar, Mr. Hun Sen avoided orders to suppress a revolt by the Cham Muslim minority, by claiming his eye required further treatment.

But his hour of reckoning came in June 1977, when he was ordered to attack Vietnam. Mr. Jennar says the delaying tactics used by Mr. Hun Sen and his regiment's two political officers created suspicion at provincial military headquarters. The other two were arrested and executed, Mr. Jennar says.

Shortly afterward, Mr. Hun Sen left his pregnant wife and crossed into Vietnam with a handful of his troops. He went home at the end of 1978, fighting with the Vietnamese army, which toppled the Khmer Rouge and put an end to Pol Pot's killing fields. Mr. Hun Sen takes pride in the long and successful campaign he waged to prevent the Khmer Rouge's return - "the struggle of his life," as an acquaintance calls it.