Kulturen former mennesket
Kulturens betydning for kunnskapstilegnelse
Fra foredrag for ESTIEM på NTNU 29.10.1999

Bjarne.Fjeldsenden@svt.ntnu.no





Noe forenklet kan en si at naturen former kulturen som former barneoppdragelsen som former mennesket, også mht. kognitive strukturer eller evnestrukturer. Dette igjen har konsekvenser for tilegnelse av formell kunnskap som for eksempel matematikk , en type kunnskap som er nødvendig i et moderne teknologisk avansert samfunn. Samtidig bør vi stille spørsmål om hva slags samfunn vi ønsker i framtida og hvilke type mennesker som trenges i et slikt samfunn.

Hva er kultur?
Alle faktorer som programmerer mennesket, så som språk, barneoppdragelse, fysiske omgivelser og underliggende faktorer som verdier.

Hva forstår vi med kunnskap?
En kan sjeldne mellom formell kunnskap og forutsetninger for å tilegne seg formell kunnskap, som f. eks. matematikk. Noe forenklet kan en si at formell kunnskap er den som læres i utdannelsesinstitusjoner, og mye oppmerksomhet rettes mot denne. Men mye tyder på at mennesker fra forskjellige kulturer har ulike forutsetninger for å tilegne seg for eksempel matematikk. Flere, bl.a. den sovjetiske nevropsykologen A.R.Luria hevder at det er en sammenheng mellom romforestillingsevne og matematisk evne, og en vet fra krysskulturelle studier at det kan være store forskjeller mellom mennesker i ulike kulturer mht romforestillingsevne. Terje Manger (1997) i sin doktoravhandling "Gender differences in mathematical achievment among Norwegian elementary school students", sier at en kan være god i matematikk uten å ha en god spatialevne fordi det er mange typer matematikk. Et annet argument en kan bruke for at det er en sammenheng mellom romforestillingsevne og matematikkprestasjoner er at i en metaundersøkelse av Linn og Petersen (1985) fant en at menn gjorde det bedre enn kvinner i 29 av 30 undersøkelser og dette kan samholdes med at av de, i USA, med en SAT skåre på over 700 i matematikk var det 13 gutter for hver jente (Geary 1994, s.200)

Noen av de faktorer som påvirker utviklingen av uformell kunnskap er:

a: Holdninger, f.eks. streng kontra mild barneoppdragelse. Temnestammen-Berrry
Eskimoer gjorde det langt bedre på spatiale tester enn Temne stammen i Vest-Afrika
Naturen stiller større krav til eskomoenes romforståelse, og det gir barna langt mer frihet

b: De fysiske omgivelseres rolle. Blinde barn
Et blindt barn som trygt kan utfolde seg fysisk i stimulerende omgivelser
får en bedre romforståelse og et bedre grunnlag for praktisk intelligens

c: Ferdigheter, sosiale og fysiske, utvikles i lek og sosialt samvær
Interaksjon både med de fysike omgivelser og andre mennesker viker utviklende

d: Foreldre og samfunnets holdning til utdannelse
I Sørøst Asia verdsettes utdannelse meget høyt. Bl.a. er det svært vanlig med privatlærer
i tillegg til skolegang

e: Spesielle former for hobbyer. Jfr. Pappert og lek med bildeler
Som barn  lekte han med med bildeler, og var spesielt fasinert anv pinjongen
eller differensialen. Det hjalp han siden til å forstå matematikk sa han.

f: Spesialtilpasset opplæring. Jfr. Norbert Wiener, kybernetikkens far
Han tok sin doktorgrad 18 år gammel. Fordi jeg jeg har gitt han en effektiv
opplæring skrev faren, som var professor i salviske språk.

Hvilken rolle spiller hver av disse faktorer for hva slags mennesker og samfunn vi får?
Hvorfor har noen land en mye bedre økonomisk utvikling enn andre?
 

Faktorer som spiller en rolle for et lands utvikling

a: Økonomiske teorier. Barro et als. teori og syv faktorer

b: Psykologiske teorier. Gert Hofstedes fire dimensjoner

c: Historisk perspektiv

d: Spesifikke forhold som beliggenhet, naturrikdommer etc.

e: Utdannelse. Svake og sterke sider ved utdanning i Norge
 

Vi vet en god del om faktorer som former mennesket, men først kan
det være nyttig å formulere en del problemstillinger og premisser før
vi går inn på hvordan mennesket kan utvikles.

Hva slags samfunn har vi?

Økonomisk tenkning er dominerende.

Teknologi spiller en sentral rolle

Individualistisk. Lav prioritering av eldre & barn

Et utdannelsessamfunn, men hvor godt?  Jfr. Singapore, Japan etc.

Demokratisk, stor frihet, men lite fellesskap

Arbeidet spiller en framtredende rolle

270.000 uføretrygdede i yrkesaktiv alder
 

Hva slags samfunn ønsker vi?

Et samfunn i økologisk balanse

Et demokratisk samfunn med ytringsfrihet, likhet og trygghet for den enkelte

Et samfunn hvor mennesker kan samarbeide og utvikle seg

Et utdannelsessystem mer tilpasset den enkeltes behov og forutsetninger

Mer fritid og mulighet for personlig utfoldelse framfor fast arbeidstid

Bedre forhold for barn og eldre

Hva slags mennesker ønsker vi i morgendagens samfunn?
 

Hva slags egenskaper bør politikere ha?

Mennesker som kan samarbeide og løse konflikter?

Mennesker med god tekniske intelligens eller god sosial intelligens?

Mennesker med en bred utdannelse eller mange spesialister?

Mennesker som er kreative? Kunstnernes rolle?

Gode idrettsmenn- og kvinner?
 

Spørsmålsstillinger

Kan vi være kreative og ansvarlige som gruppe?

Hvor viktig er det å se verden som en enhet?

Hvordan vil IKT and annen teknologi forme menneskene og samfunnet?

Hva slags utvikling ser vi rundt omkring i verden mht. befolkning,

levestandard, frihet demokrati, menneskerettigheter etc.?

Hvordan kan vi forandre ting til det bedre?

Hvordan utvikle andre mål på fremgang enn BNP?  HDI?
Norges posisjon på Human Development Index  er nr 2 i 1999.  Afrikanske land ligger lavt på HDI
The criteria for calculating rankings are the combination of the  following: life expectancy, adult literacy,
school enrollment, and per capita GDP. The index ranks a total of 174 countries; below are the 30 highest
and lowest rated countries.

Menneskets hjerne kan påvirkes på mange måter både mht. størrelse og struktur
Menneskets hjerne er formbar, plastisk, spesielt i de unge år.
Her kommer noen punkter som antyder at hjernen trenger variert stimulering for å utvikles:

The capacities of the human brain are not fixed at birth, but actually grow and
mature partly in relation to the degree to which the person exists within a stimulating
physical and social environment.

Childhood, from conception to adolescence, is the optimal time for neural development,
due to the "exuberant connectivity" and neural pruning that occurs during these years.

The brain is a social brain: Our brain/mind continuously changes in response to
engagement with others and individuals, as a result, must always be seen as integral
parts of larger social systems. Jfr Luria og Vygotsky

The search for meaning is innate: We are purposeful human beings constantly engaged
in a process of searching for meaning or making sense from our experiences.

Learning is developmental: While the brain is plastic, there are windows of opportunity
for laying down the structures for later and higher levels of learning.
Visse grunnleggende ting læres best tidlig i livet pga. sensitive eller kritiske perioder
i de tidlige år.

Education must rethink its standardized model of learning and come to grips with the
complex, multi-faceted nature of the human learner.
En bør bl.a ha andre metoder for å evaluere læring

Effective education involves giving learners the opportunity to formulate their
own patterns of understanding in terms of a range of experiences. A supportive
emotional climate is indispensable to effective education.

Avsnittet ovenfor har hentet mye fra kapitlet From Cognition to Confluence
utgitt av Asian Development Bank i en interaktiv Book in Progress

Interaksjon av både fysisk og sosial art er viktig for utvikling
Et barn lærer ikke å snakke ved å sitte foran TV eller høre på radio, men ved
kommunikasjon med mor og andre mennesker.

Hjernen kan påvirkes både mht. størrelse og struktur.

Mht størrelse har en klar evidens fra dyreforsøk med rotter. I et viste det seg at
de som hadde plass til utfoldelse sammen med andre hadde tyngre hjerne og
20-25% flere synaptiske forbindelser i øvre visuelle cortex etter åtte måneder
sammenliknet med de som hadde vokst opp isolert i et bur.

Mht. evnestruktur kan en måle psykologiske forskjeller i folk fra ulike kulturer.
Noen data fra Ghana viser opptil 2.5 S.D. forskjell mellom gjennomsnittet i
Ghana og England. Barneoppdragelsen i Ghana synes også mer kontrollerende
både psykologisk og fysisk sammenliknet med Norge.
 

Kulturen er i sterk grad med å forme mennesker kognitivt og personlighetsmessig.
Hva bør gjøres i Norge?

Gi småbarnforeldre mer tid til å være sammen med barna

Gi barnehagene gode vilkår, fysisk og arbeidsmessig, samt tilstrekkelig antall plasser

Bygg slik at barna får plass nok til fysisk utfoldelse

Ta formålsparagrafen i skoleloven, som sier at elever skal ha undervisning etter sine
forutsetninger, langt mer alvorlig enn i dag.

Gi alle skoler nok PC-er og tilgang til Internett samt relevant opplæring av lærere

Videregående skole bør ha et mer differensiert tilbud tilpasset den enkeltes forutsetninger

Universiteter bør være mer opptatt av læring enn kontroll
 

Noen referanser som gir mer informasjon eller utdyper visse sider av hva som er skrevet ovenfor

Forskjeller mellom land mht. prestasjoner i matematikk og fysikk finnes på TIMSS Home Page

Why is spatial ability important in mathematics and physics?

Forskjeller mellom Ghana, England og Norge mht. evnestruktur og barneoppdragelse.
En uferdig artikkel med relativt mye, tildels overlappende data, finnes her

Om hvordan blindhet  virker på evnestruktur: Se Blind kognisjon  eller  Cognition and Blindness
 
 

Referanser:

Asian Development Bank 1997?). Architecture of learning.
http://www.adbi.org/bookinprogress/concept.htm
http://www.sv.ntnu.no/psy/Bjarne.Fjeldsenden/CrossCultural/Education/ArchitectureofLearning599.html is an edited version

Asian development Bank 1997?). Book in Progress
http://www.adbi.org/bookinprogress/site.htm.

Berry, J. W.: Temne and Eskimo skills. International J. of Psychol., 1966, 2 207 - 229.

Elliot, J.M. (1991) Is Language Important in Mental Arithmetic? Singapore Journal of Education, 11, No 2, 35-44

Fjeldsenden, I., (1998) THE ECONOMIC GROWTH IN MALAYSIA AND THAILAND
-the past and the future  A B.A.  honors thesis at Norwegian School of Economics and Business Administration
http://www.sv.ntnu.no/psy/Bjarne.Fjeldsenden/Articles/2000/BITTEN~1.htm

Fjeldsenden, B. (1999) NATURE, CULTURE, CHILD REARING AND COGNITION
http://www.sv.ntnu.no/psy/Bjarne.Fjeldsenden/Articles/GHANA199.html

Geary, D.C. (1994) Childrens Mathematical Development. American Psychological Association, Washinton, DC, USA.

Hofstede, Gert (1980) Cultures Consequences. Sage Publications.

Linn, M.C. & Petersen, A.C. (1985) Emergence and characterization of sex differneces in spatial ability: A meta analysis.
Child Development, 56, 1479-1498.

Manger, T. (1997) Gender differences in mathematical achievment among Norwegian elementary school children.
Doktorgradsavhandling. Universitetet i Bergen.

Nonaka, I. & Takeuchi, H. (1994). ‘The knowledge-creating company’. Oxford: Oxford university press.

Reich, R. (1991) The Work of Nations. Preparing ourselves for 21th Century Capitalism  ISBN 82-417-0230-2

Witkin (1962), H.A., Dyk, R.B.,Faterson,H.F., Goodenough, D.R. & Karp, S.A. Psychological differentiation. London: Wiley.